Da har jeg prøvd å forlate at det jeg kaller mine trygghetssoner, og dratt på en jentetur i helgen. En jentetur som ble veldig kort…
Jeg var nervøs før jeg dro, men skjønte også fort når jeg ankom at jeg ikke hadde noe anker der som jeg kjente at jeg kunne lene meg til, eller holde meg fast i. Jeg hadde tenkt masse før jeg dro at jeg ikke ville dra, og hadde i tillegg fått noen dårlige nyheter dagen før jeg dro. Så formen var ikke på topp, fysisk eller psykisk.
Jeg og min venninne ankom Airbnb leiligheten vi hadde leid, fikser oss der, og dro til konsertstedet. Jeg bare smilte, danset og faket det hele kvelden. Men fra første stund satt jeg fast i hodet mitt. Det var så ekkelt å føle seg så alene med så mange mennesker tilstede. Og å føle på angst hele tiden. Føle på at jeg ikke var tilstede, alt var feil og tårene presset på ofte selv om jeg ikke lot meg få lov til å gråte. Jeg kjente at dette ikke var for meg nå. Ja jeg greide meg fint hele kvelden utad for andre, men inni meg følte jeg ikke på det samme som jeg viste til andre der. Heldigvis sa min venninne at hun også ville at vi skulle dra hjem etter en dag, for hun var selv mettet av festivallivet og alkohol, sa hun når vi satt på nattbussen til leiligheten.
Når man snakker om at folk kan si rare ting til deg etter å ha mistet følte jeg i går at jeg virkelig fikk høre flere ting som såret og som satte meg helt ut. En jeg kjenner greide å spørre meg(ikke ordrett): skal vi i kveld late som at du aldri har fått en sønn?, så kan vi det, for jeg ser at du er flink til å late som du har det gøy. Og hvis du vil snakke om det kan vi det. Og bare så du vet det så venter xen din barn med nye dama, men han savner deg da.
Hva faen er alt det å si i samme setning, og på den måten? Helt unødvendig å fortelle meg om en x jeg hadde for mange år siden, og at han venter barn. Jeg ønsker ikke å ha sånn informasjon nå. Og fortelle meg at jeg er flink til å leke «normal», og å spørre meg om å late som min sønn ikke finnes for en kveld.. seriøst ? Er folk så hinsides dumme? Faen heller. Dropp å si noe om du har kun dumme ting å komme med!!!
Ikke bare det, men flere som ikke kjente meg eller visste at dette har skjedd, spurte hvorfor øynene mine så så triste ut. Er det normalt å spørre noen du nettopp har møtt? Jeg smiler fra øre til øre også spør du hvorfor jeg ser trist ut. Kanskje man ikke vil snakke om det med fremmede på en fest om man smiler og prøver å være «normal». Jeg må helt ærlig si at jeg var ikke humør til å dra dit å feste, men de tingene der gjorde det faen meg ikke noe bedre. Nå gleder jeg meg å komme hjem til min seng og få lov å være meg.
Jeg vil bare bo i senga mi, og jeg vet nå at jeg burde ikke presse meg til ting jeg kjenner blir for mye. Jeg har behov for å skrike, gråte og bare være meg nå med alt som kommer naturlig. Jeg sier hele tiden at jeg vet nå, men det er fordi dette er virkelig en prosess i å bli kjent med meg selv på nytt, og å bli kjent med meg hvor jeg er nå. Alle sørger forskjellig, det har jeg forstått. Og alle blir forandret etter en graviditet, da blir man hvertfall forandrer etter å ha mistet. Jeg sier hele tiden at nå skjønner jeg at jeg må lytte bedre til meg selv og hva kroppen min sier, men jeg gjør det fortsatt ikke fordi jeg streber etter det jeg kaller å være «normal».
#etbarnforlite #englemamma #englebarn #lub