I morgen, eller egentlig i dag, bare om noen timer, så skal jeg begynne med igangsetting!
Herregud det føles nesten ikke virkelig! Denne hormonkarusellen av følelser av sorg, redsel og alle andre følelser skal snart bli snudd! Og ja forstår at jeg fortsatt kommer til å ha masse følelser, men trur kanskje den værste stormen går over når jeg får se regnbuen.

Det rare med igangsetting er at man kan planlegge er enn til en vanlig fødsel, så i dag har jeg gjort alt klart hjemme til «vi» skal komme hjem.
Og gjort klart til fotografen skal få lov å sove her for det kommer nok til å ta tid med igangsetting hvis jeg er umoden.

(seriøst jeg greier ikke konsentrer meg for jeg ligger i sengen nå og skriver, og samtidig så har mageboeren hikkeanfall dilux, så må le litt. For hele savngerkapet har jeg ikke nyti egentlig noe med svangerskapet å gjøre, før i dag! I dag fant jeg roen meg å virkelig kjenne på hvordan han beveger seg i magen, hikkingen etc. For ja det er nok garantert siste gang jeg er gravid så å kjenne på alle disse tingene nå ble faktisk litt magisk. En rar ro er over meg, lurer på om det er sånn folk føler det er før de skal dø? Rar tanke men ja har ikke vært som dette på to år så derfor syntes jeg det er helt rart.) oki over til det jeg skulle skrive om ;p man blir jo helt satt ut av hikkingen her.

Men ja i dag har jeg også gått igjennom fødebagen igjen og tatt ut litt mer og siden jeg vet ca størrelse så tok jeg ut de største klærne så jeg ikke trenge å ha en haug med ting jeg ikke trenger der. Og jeg har tatt mine siste gravidbilder, kan dele ett her. Men ja tok mange og skal se senere om jeg kan redigere og kanskje få tatt ett etterbilde med mageboeren om han blir med meg hjem.

men ja så jeg fikk til å gjøre alt på listen min i dag, og ha en ro og faktisk nå klokken to på matte ligge lys våken og være så spent at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg… Om han dør så har jeg med klær til det også, og skrevet ned hvem jeg ønsker de skal kontakte, og ja om han lever så blir jeg praktiserende mamma noe jeg ikke skjønner helt ennå hva går ut på for ja jeg var forberedt sist, og denne gangen så må jeg ærlig si at praktisk er jeg forberedt, men psykisk er jeg nok kanskje mer forberedt på at noe skjer enn at alt går bra.
Klokken er 02:06 den 31. Januar 2020 og om noen timer så kan det hende jeg blir satt i gang… vet ikke hvor virkelig dette er men ja jeg kjenner nervene som om jeg skal stå på senene foran tusen mennesker, men ja det blir bare meg og jm denne gangen, ingen andre som skal bli med på dette denne gangen.. helt rart… åhhh håper jeg uansett utfall får en fin fødsel og at alt går den veien som det er meningen det skal gå❤️