Skrevet 02.06.2018
Det er 20 dager i dag siden jeg fikk beskjeden om at min sønn i magen var gått bort. 20 dager? Det føles ut som i går, og på andre siden føles det ut som en evighet siden.
Det er 20 dager siden jeg var lykkelig å ventet på et nydelig gutte barn som jeg skulle bære i mine armer og få lov å leve livet mitt med.
I dag er første dagen jeg våknet på en annen måte enn noen av de andre dagene. Jeg våknet og følte meg «normal»?.?.
Jeg visste at min Aleksander var borte, men likevel gikk jeg ikke i tåkemoduset, eller zombimodus som jeg kaller det, jeg begynte ikke å gråte jeg reiste meg opp gikk på badet, pusset tenna(noe som jeg ofte har glemt disse dagene) tok på meg solkrem(noe jeg også har ikke tatt på de andre dagene), og satte på tørketrommelen. Så gikk jeg å satte på kaffe, tok en bananbit, hentet flasken jeg fryste ned med litt vann i, og tok med meg kaffen og vannet ut. Jeg tok mobilen min og gikk igjennom sosialemedier og aviser, som jeg pleide å gjøre før han gikk bort. Jeg oppfører meg normalt ? Hva faen?
Hva skjer?
Hvorfor er jeg ikke tåkelagt eller gråter?
Hvorfor føler jeg meg ikke i en rusatilstand som jeg har følt meg hele tiden?
Er det over? Er jeg så kald at jeg brukte kun 20 dager på å komme meg videre fra tapet på min sønn?
Nå skjønner jeg ingenting? Hvorfor er jeg sånn nå? Jeg var litt sånn i går etter samtalen også, men hvorfor våkner jeg sånn ?
Jeg sitter her faktisk helt skremt over meg selv og blir sint på kroppen min, hodet mitt og sjelen min. Jeg sitter her på samme stedet jeg har vært de andre dagene, på sofaen ute. Og jeg er totalt annerledes. Jeg er en rar «frisk» versjon av hun i går. Eller er dette bare noe som skjer nå på morgningen? Går det over, eller er jeg nå totalt over sorgen? Jeg FACKINGS vil skrike av hvor skremt jeg blir av meg selv. Ingenting ved dette liker jeg. Min gutt er død, og det er ikke riktig at jeg ikke kjenner på det nå! Jeg skjønner at jeg aldri får se han og det skjønner jeg godt, men kjenne det, det gjør jeg ikke nå.
Er det sånn pappaen hans har det? Er det sånn han har det nå og har hatt det hele tiden? Jeg sendte en melding til pappaen hans i går, jeg burde visst bedre at jeg får ikke svar av han på meldinger. Jeg må faktisk ringe han, han svarer kun når han vil på meldinger til meg. Men telefonen svarer han nesten alltid på. Regner med at han svarer til alle andre, men meg har blitt og var før Aleksander døde, en person han sier må ringe om jeg ønsker svar fra han. Jeg vet han nesten alltid har mobilen rett ved seg og han leser vanligvis nesten alltid meldinger ganske kjapt, men med meg, meg mammaen til babyen hans, der er det visst helt egne regler?
Jaja, det er vel min skyld alt dette her, jeg har alltid sagt før at det er du selv som setter standarden for hvordan folk behandler deg, og behandler de deg dårlig gang på gang så er det like mye din skyld som dem sin, for du lar de behandle deg sånn uten konsekvenser. Så ja alt av dette er nok sannsynlig min skyld, og det må jeg bare leve med.
#englebarn #minsønn #sorg #mistet #englemamma #etbarnforlite