Skrevet 31.05.2018
Jeg har snakket med flere i dag, på telefon, meldinger, naboen og legen ansikt til ansikt. Men hvorfor da føler jeg meg så utrolig alene. Det er faktisk så grusomt å ha all denne alenetiden som jeg har, jeg kan faktisk ikke beskrive hvor mye jeg ikke ønsker å være mer alene. Jeg vil ikke orker ikke. Jeg vil snakke med andre om dette, jeg vil spise med de, ikke alene. Jeg vil se de skravle med andre, ja jeg er ikke tilstede alltid eller gråter mye, men jeg vil fortsatt ikke være alene. Jeg vil ikke bo her hvor jeg føler meg så fanget. Jeg vil ikke være her! Jeg orker ikke å ligge her å prøve å fylle tiden min med kun å skrive, drikke vann og røyke så mange sigaretter at jeg faktisk dreper meg selv. Jeg orker ikke dette mer. Jeg vil slutte å røyke, jeg vil nyte et glass vin med godt selskap. Jeg vil faktisk prøve å være oppegående selv om jeg ikke er det.
Jeg fikk angst og ble svimmel av å være blant folk i dag. Var helt jævlig å stå å hente resept på apoteket, og når jeg trudde hun tilbydde meg dråper for munterhet så ble jeg sjokket, og måtte tenke mange ganger før jeg skjønte at hun sa dråper for munntørrhet. Hjernen min fungerer ikke.
Opplevelsen å gå blant folk var helt jævlig. Jeg kjente bekkenet mitt verket verre, og jeg var så svimmel at jeg trudde flere ganger jeg skulle svime av. Men tenkte hver gang, hvis jeg svimer av nå så håper jeg at jeg dør samtidig. Jeg vil så slippe alt dette. Jeg ligger her, og klokken er snart ti på kvelden. Men jeg vil ikke legge meg, jeg føler dagen har vært kjempe lang, men samtidig super kort. Og ja jeg vet at mitt tidsperspektiv er virkelig ute å sklir om dagen. Jeg kan ikke forskjell på dagene, og dager føles ut som uker og samtidig sekunder.
Poenget mitt er at jeg faktisk ikke trur at jeg greier en til dag som dette. Jeg greier ikke en dag til. Jeg orker det ikke.
Føler at jeg prøver så godt jeg kan å forklare det til folk og si at jeg trenger hjelp, men føler at samtidig alle tilbyr noe jeg ikke greier å takke ja til. Seriøst hvorfor kan ikke jeg få ha noe medgang. Kan jeg få lov til å sørge alene, men sammen med noen? Kan jeg få lov å få et barn til? Kan jeg være så snill å få hjelp til å leve dette livet? Kan jeg få lov å få tilbake sønnen min som jeg har mistet? Kan jeg være så snill å få lov til å dø?
Jeg vil ikke dette mer?
Trur jeg må faktisk ta sovepillen min å legge meg nå, for jeg har fått nok av denne dagen, alle tankene og ensomheten. Jeg orker faktisk ikke mer av I dag.
#dagbok #mittlivisorgen #nyrammet #dødfødt #stilefødsel #lun #etbarnforlite
