Nå har jeg tatt minnetatovering for min sønn. Jeg hadde på forhånd, før han gikk bort, bestemt meg for å ta håndavtrykket hans på meg, med kanskje stjernetegnet hans, men det ble ikke helt det samme når han ikke er her. Isteden for en lykke tatovering, ble det en minnetatovering. Et tegn på livsendring, et tegn for min sønn, et tegn på savn, død, kjærlighet, sorg og smerte.
En tatovering som viser at jeg er mamma.
Det værste med å ta den var ikke å ta den(for tatovering er ikke vondt, syntes jeg da.) men det å se navnet hans i hundre forskjellige font typer. Se det stå Aleksander på mange forskjellige måter, igjen og igjen. Det ble helt forstyrrende for meg. Så jeg bare sa noen fort for å slippe å se de mer.. men min tatoveringsartist, som kjenner meg, ba meg bruke tid å se igjennom alle. Vi har ikke noen hastverk.
Jeg fant min font, og vi la på dato unner håndavtrykket. Han er den første som har reagert på datoene(16.05.2018-14.05.2018). Men de er jo i feil rekkefølge Rikke? Nei, det er fødtdato først, også dødsdatoen etterpå. Da så jeg han også viste smerte i øynene sine. Jeg var i samme «modus» da, som nå, at jeg er distansert fra følelsene mine, så jeg kjente ikke så mye på noe annet enn å se navnet flere ganger.
Men jeg kjente for første gang på, tenk om jeg angrer? Jeg har aldri tenkt sånn før når jeg tar en tatovering, jeg har ikke tenkt tanken av å angre en gang. Men nå kjenner jeg på det at jeg er litt redd for hva mennesker skal kommentere når de ser den. Det er et stort håndavtrykk som viser at han var en fult utviklet gutt, men den viser også navnet hans, og de så ekstremt feile datoene. Selvfølgelig kommer noen til å spørre. Jeg har tydelig marked på kroppen min at jeg har en sønn, men det står også dødsdato på den?
Det er sååååååå feil, men det er også helt rett å ha den der med dato og navn.
Det er så rart å se på armen min nå, for jeg føler håndavtrykket er så stort. Men det er akkurat samme størrelse som avtrykket som er direkte fra hans hånd. Likevel føles det for stort til å være hans bitte lille søte nydelige hånd. Hele hånden hans utstrekt fikk plass i håndflaten min. Han hadde en så perfekt liten hånd at jeg forelsket meg helt i å ta bilder av dem. Og nå er jeg så heldig å ha avtrykket av hans vakre lille hånd på armen min.
Aleksander min vakre sønn, du som mamma savner mer en noen andre i verden. Du som gjorde meg til mamma. Du er min englesønn, og jeg din englemamma❤️. Elsker deg mer enn jeg trudde var mulig å elske noen.
Jeg leste noe her om dagen som jeg syntes var veldig vakkert skrevet:
Mamma, jeg forsvant ikke. Jeg flyttet meg bare fra magen din til hjerte ditt❤️
#minnetatovering #sorg #etbarnforlite #tatovering #minsønn #englebarn #englemamma