Jeg føler meg emosjonelt skadet, ikke bare etter jeg mistet, men etter svangerskapet. Jeg har alltid følt dypt, men nå er det som mine følelser sluker meg hel. Ikke bare sorg, men glede også. Når jeg nå er glad setter jeg så ekstremt pris på det at jeg blir rørt av å kjenne på glede og blir lei meg at ingen andre kan kjenne akkurat hva jeg kjenner. Forklarer jeg meg godt nok? Jeg syntes det er vanskelig å forklare, men jeg føler meg nesten hormonell som i svangerskapet ennå. Ikke bare at jeg svinger opp og ned mange ganger i løpet av en dag, men følelsene er så store og overveldende at jeg blir litt satt ut av de. Når jeg blir lei meg, blir jeg ikke normalt lei meg(og dette kan være over en serie eller noe annet smått.) da braker jeg ut i tårer og føler verdenen min raser. Og hvis jeg føler en glede når jeg ser en regnbue eller tenner et lys og føler meg takknemlig så blir det så stort inni meg at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg selv. Jeg vet ikke om dette er normalt, men for meg som har brukt meste parten av livet til å «bygge mine beskyttelses murer» høye og ugjennomtrengelige, så er dette mye for meg. Jeg var sånn i svangerskapet også, men må si at jeg føler jeg nesten har blitt verre etter jeg har mistet. Det føles ut som alle mine følelser er så store at de tar over hver bit av meg(og tru meg det syntes ikke, for på minnestunden fikk jeg høre hvor kald og sterk jeg alltid ser ut(et jævlig slag i tryne spør du meg)), men jeg føler det. Jeg kan begynne å gråte av alle slags følelser, men nesten aldri sammen med folk. Jeg slår på en eller annen måte av den biten når jeg er med folk. Men når jeg er alene så blir de følelsene jeg følte tidligere og de som kommer da så ekstremt store. Jeg vet ikke om det er normalt eller om jeg har rett og slett blitt alt for emosjonell, men som sagt kun alene. Jeg kan holde rundt puta mi og klemme den så hardt jeg greier å kjenne følelsene boble i meg. Jeg trur jeg har for mye omsorg i meg til å ikke kunne ta vare på noen. Jeg har så lyst til å lyse opp dagen for noen, hjelpe noen, være der for noen, men ja jeg er ikke sånn mange dager så hvis jeg hadde først startet måtte jeg fullført og hadde sikkert vært utmattet før jeg kom halvveis. Men ja, jeg føler jeg har så ekstremt mange følelser i meg akkurat nå at det gjør vondt. Gode og vonde følelser. Det bare bobler i meg. Jeg regner med at det er pga mensen, for i går var jeg irritert som bare fy. Men i dag er det eneste jeg kan kalle det jeg er emosjonell. Og jeg må le litt av meg selv, for jeg føler meg nå som en gammel tante som vil overklype tantebarnet i kinnet fordi man vet ikke hvordan man skal få det ut, hvordan man viser den lille hvor mye den betyr for deg. Fader jeg kjenner jeg blir sliten av meg selv nå så jeg burde vel legge meg. 
Ja som sagt har jeg ikke bare tung tunge dager, jeg har også ekstremt rare dager, OK dager, dager som bare går over og gode dager. 
Håper alle får en så god natt som de kan❤️