Når sorgen kommer overveldende over meg som i dag, seriøst tenkte egentlig på fødselen av mageboeren, også var det som en enorm bølge som tok over hjernen min og tok meg rett tilbake til da jeg fant ut Aleksander var død. Seriøst det var så sterkt at det er vanskelig å forklare hva som skjedde.
Men det var akkurat som noen fortalte meg at Aleksander døde nå. Seriøst glemte et sekund at jeg var gravid på nytt og kjente kun på den ekstreme sorgen og savnet jeg fikk for han, smerten var så ekstrem at jeg følte meg kvalt av tårene og pusten min hev jeg etter som noen hadde slått den helt totalt ut av meg. Og alt dette startet i en tanke som handlet om at jeg kjente angst for å føde igjen. For jeg greier faktisk ikke å føde et dødt barn igjen.
Mageboeren sparker mens angsten har grepet om meg, så jeg vet han er i livet, men angsten om at jeg ikke greier dette og angsten over at jeg savner Aleksander så ekstremt mye slår meg. Hvordan i all verden skal jeg greie dette? Og alene? Sorgen over Aleksander har jo nesten ikke fått lov å starte engang også skal jeg liksom få et annet barn? Og gjøre dette alene?
Hva faen? Jeg prøvde å kontakte pappaen til Aleksander for å snakke, men han fikk jeg ikke tak i, så jeg kontaktet ei jeg vet er gravid og mistet sånn som meg, og det hjalp pulsen komme ned og få meg til å roe meg ned.
Uke 30 trigget noe som gjør at jeg har angst anfall av forskjellige slag, og de kommer oftere og oftere. Redselen for å miste et barn til blir sterkere og sterkere, og frykten for å gjøre alt alene igjen er så ekstrem at jeg skjønner ikke hvordan jeg skal greie dette. Faen jeg ser så jævlig oppegående ut når jeg møter jordmødrene, legen, psykologen etc, og føler ikke noen skjønner at personen bak smilet holder seg så vidt fast for å overleve. Ingen pappa får dette barnet heller så jeg må jo selv overleve for å ta vare på han om han kommer til å leve. Seriøst tankene om dagen blir bare verre og verre og jeg fikser snart ikke mer av å være gravid, sørge, hormoner, hjertesorg og alt annet som skjer. Jeg trenger den pausen nå!
