â€ïž
I dag er dagen da vi minnes alle de barna som ikke er her, og for meg betyr det da at jeg vil minnes Aleksander. Men ja hva betyr dagen for meg, jeg fÞler jeg rÞmmer ofte i alt det praktiske, men samtidig sÄ ble jeg i dag trukket tilbake til fÞlelsene mine. Jeg trur det er mye fordi jeg er gravid og mine normale flukt lÞsninger funker ikke alltid nÄ ser det ut som. Jeg dro fÞrst som en markering pÄ graven, og hadde kjÞpt flere sommerfugler som jeg skulle pynte med, blomster i flere farger og lys som jeg hadde pyntet i gÄr. Men Ä vÊre der, gravid, alene og pÄ denne dagen var tÞffere enn jeg trudde.
FĂžrst gikk det greit, men fĂžlelsen av at jeg sto der gravid ogsĂ„ lĂ„ babyen min i graven var ikke lett Ă„ finne ut hvordan jeg skulle fĂžle det nĂ„r jeg var der. Ikke lett Ă„ pynte graven i pĂžsregn og tĂ„rene som renner. Men de rare tankene man fĂ„r noen ganger som en person som har mistet sitt barn er helt uvirkelig. Jeg begynte Ă„ tenke pĂ„ at jeg hĂ„per han i magen ikke er like blĂ„ som Aleksander nĂ„r han blir fĂždt og jeg hĂ„per han lever for jeg vet ikke hvordan jeg takler Ă„ dra hit og pynte graven for to av mine barn. Og hvis ham i magen overlever hvordan skal jeg greie det da? Hvordan vil ham se ut i forhold til Aleksander? Vil de ligne? SĂ„ mange rare tanker som faller inn nĂ„r jeg stĂ„r der og forstĂ„r at mitt fĂžrste barn er i graven og mitt andre lever fortsatt i magen⊠og det rare var at ham i magen sparket veldig lite i dag, i mitt hode fĂžlte jeg ham nesten ga Aleksander dagen i dag, og at han skulle trekke seg litt tilbake. Sikkert bare mitt hodet som finner opp fantasier men ja det var litt vakkert ogsĂ„ nĂ„r jeg sto der i regnet og alle disse tankene kom pĂžsende pĂ„. Men ja en gĂ„tefull lystenning pĂ„ graven ble detâ€ïžđŻ.
Â
Â
OgsĂ„ dro jeg til Vestkanttorget til lystenningen til LUB, litt fordi alle jeg kjente skulle dit og jeg hadde behov for Ă„ se igjen folk og snakke med andre i min situasjon. SĂ„ vakkert sĂ„ godt og sĂ„ ekstremt vĂ„tt og pĂžsende regnđđ. Det regnet i fjor ogsĂ„, men dette var mye i Ă„r. Men ja pĂ„ torget stĂ„r vi flere folk som tenner vĂ„re lys i formen av et hjerte. Og en person spiller vakker musikk pĂ„ trompet. Men da kommer ikke en tĂ„re, akkurat som at jeg fĂ„r ikke til Ă„ kjenne pĂ„ fĂžlelsene akkurat da. Det er vakkert, men jeg fĂžler bare pĂ„ fĂžlelsen av at i fjor var jeg der med mamma og xen, og det var vakkert og rett. NĂ„ sto jeg der gravid og alene(ja flere kjente var der, men ikke barnefar fra Aleksander eller han i magen) og nĂ„r jeg fĂžler meg sĂ„ alene nĂ„r jeg er sammen med folk sĂ„ lukker jeg meg helt. Jeg sparer liksom alt det jeg fĂžler til jeg kommer for meg selv. Men ja vakkert var det. Og samlingen etter var veldig hyggelig, med kaffe, saft, vann, mat og kaker. Helt supert og hyggelig Ă„ se igjen flere jeg ikke har sett pĂ„ lenge, og hyggelig at de kan se meg gravid, men ja flere trudde jeg var mye lengre enn det jeg er fordi jeg har en ganske stor mage allerede, men ja sĂ„nn er det. Heldigvis sĂ„ er alle i LUB veldig forstĂ„else fulle og skjĂžnner at en graviditet ikke er en lek etter man har mistet, det er mer en kamp for Ă„ komme i mĂ„l og en kamp for Ă„ fĂ„ seg forstĂ„tt av leger, jordmĂždre og folk rundt. SĂ„ godt Ă„ se alle, og overrasket over hvor mange fantastiske mennesker som har enten skrevet til meg at de tent lys, eller tatt bilde. FĂžler virkelig en varme uten like, men ja nĂ„ er jeg utslitt og prĂžver bare Ă„ roe meg ned fĂžr jeg skal sove. Takk for i dagđ
